PersönlichesSonstiges
Schrei.

“Him­me­len ble plut­selig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flam­mende sky­erne som blod og sværd over den blås­varte fjord og by – Mine ven­ner gik videre – jeg sto der skjæl­vende av angst – og følte et stort uen­delig skrik gjen­nom naturen.”
– Edvard Munch

(Stim­mung heute: Bek­lem­mend.)


Nach­trag vom 2. Jan­u­ar 2015: Seit gestern ver­stößt dieser Beitrag nicht mehr gegen das Urhe­ber­recht.