PersönlichesSonstiges
Schrei.

„Him­melen ble plut­se­lig blo­dig rød – Jeg stan­set, læne­de meg til gjer­det mat til døden – så ut over de flam­men­de sky­erne som blod og sværd over den blåsv­ar­te fjord og by – Mine ven­ner gik vide­re – jeg sto der skjæl­ven­de av angst – og føl­te et stort uen­de­lig skrik gjen­nom natu­ren.“
– Edvard Munch

(Stim­mung heu­te: Beklem­mend.)


Nach­trag vom 2. Janu­ar 2015: Seit gestern ver­stößt die­ser Bei­trag nicht mehr gegen das Urhe­ber­recht.